Grønsj 1991 Del 8 – To fulle menn rider igjen

Share

Det er fredag. Jon og meg sitter på kantina på studentsenteret. Han har akkurat vært og hentet en kopp kaffe til hver av oss og på siden av koppen min ligger et lite beger med tyttebærsyltetøy. Det er vår lille interne vits som ingen av oss blir lei av. Det vanlige ville være sukkerbit eller fløte. Oss i mellom forekommer både flatbrød, syltetøy og annet. Vi diskuterer folk og fag.

Etter en stund får vi selskap av Mari og Manon som er på vei til Studia. Manon kjøper seg en ”dagens” som er Chilli og begynner å klage på hvor elendig den er. Jon og meg skryter oss opp over hvor enkelt det egentlig er å lage en god chilli, at den skal være sterk, men likevel ikke skarp.

Vi fortseter i samme stilen i noen minutter før Mari plutselig sier: ”Kan ikke dere komme hjem til oss å lage en sånn til helga da? ” Vi stopper opp og trekker på det. Jentene ler godt av oss, og påstår at vi sikkert ikke kan koke egg engang. Jeg prøver å forklare at eggkoking er en undervurdert kunstart som veldig få egentlig behersker til fulle, men mobbingen fortsetter.

Jon skjærer i gjennom:
-Det er greit, vi kommer og lager chilli, men dere handler inn ingrediensene!
-Greit, men da hander dere inn vinen.
-Greit!
-OK!

Jentene går og vi sitter igjen.
”Hva var det egentlig du lovet nå?” spør jeg
”At vi skal til Mari og Manon på lørdag og lage Chilli con Carne” Sier Jon
”Kan du lage Chilli con Carne?” spør jeg

Jon rister på hodet, og vi innser at vi har et problem. Vi blir enige om å ta en tur på Galleriet. Bokhandelen der har et godt utvalg i det meste, og sikkert også kokebøker.

Galleriet er et sted vi ikke går så mye. Det meste er dyrt der, men hos Lerøy i underetasjen har de saker og ting i hyllene sine som ikke akkurat er standardvarer på Mekka i Håkonsgaten. Dersom det skal lages chilli er nok dette stedet å handle ingredienser. Vi har allerede blitt enige om at jentene ikke er til å stole på når det gjelder å shoppe mat.

Først må vi på bokhandelen. Vi finner en seksjon med kokebøker og blar igjennom, vi finner oppskrifter fra hele verden men ingen Chilli. Til slutt står Jon og blar i en bok med vegetarmat og der står det en oppskrift som kan brukes. Uten kjøtt riktignok, men vi får en viss pekepinn om hvilke råvarer vi må regne med å jobbe med. Vi leser og memoerer ingredienser og tilberedingsmetoder.

Steke paprika sammen med røde og grønne chilli før vi tar det oppi gryta, skjære løk i strimler, legge bønner i vann natten over og så videre.
”Jentene kommer til å glemme bønnene” Sier jeg.

Jon er ening og vi legger opp en slagplan der vi tar med oss et minimum av ingredienser, noen av dem skal kunne inngå i en pakke ”hemmelige ingredienser” dersom prosjektet blir vellykket. En liten tur nedenom Lerøy skaffer oss en det vi trenger.

Lørdag kveld kommer og vi går nystriglede med klirrende ryggsekker opp til Øvregaten. En smilende Mari slipper oss inn og viser oss kjøkkenet. Vi lesser av og begynner med å finne frem kjørler. Da er det problemene begynner.
Mari har to typer gryter. Det ene er En-manns varianten med plass til to egg og det andre er misjonsmark-varianten, nok til å mette 5000.

Ingenting i mellom. Hun mangler dessuten de mest elementære kjøkkenredskaper som kniv, skjærefjøl og sleiv.
”Hvordan lager du mat” spør jeg.
”Cornflakes til frokost, nudler til middag, og ferdigskåret toast til kvelds” sier Mari.
”Hvis jeg ikke spiser på Sydnes altså…”

Vi stirrer oppgitt på hverandre. Butikkene er stengt så det å stikke å kjøpe en kniv er utelukket. Vi ender opp med min arvede swiss-army kniv og en sløv sløv brødkniv.
Vi tar i bruk den minste av de store grytene, den rommer 18 liter.

En lang stund kuttes og stekes det. Vi åpner en flaske vin. Delvis fordi vi fikk så forferdelig lyst på, men også fordi vi vil bruke litt av det i maten. Jeg kutter løk og rød chilli med min lommekniv og Jon maltrakterer en paprika med norgeshistoriens sløveste kniv.

En time går og jentene inne i stuen begynner å bli sultne og utålmodige. Første vinflasken er tom. Vi åpner de hermetiske bønnene. Jentene hadde selvfølgelig glemt å legge sine i vann, hermetiske bønner er et godt alternativ.

Vi åpner neste flaske og setter oss ved det lille kjøkkenbordet og er fornøyde med oss selv. Jon skjenker mer vin og vi tar en skål.

Det går etter hvert opp for oss at vi, i vår iver, har drukket opp vinen som vi skulle ha til maten. Det blir for pinlig å spørre om Mari og Manon har noe liggende.

Jeg har noen flasker i skapet på hybelen min, men det er på andre siden av sentrum. Vi dikter opp en historie om noen manglende ingredienser i en pose gjenglemt på hybelen min og får låne to sykler. Det er damesykler av typen Kombi med kurv fremme og alt sammen. Vi trør i full fart nedover Øvregaten, videre bortover og forbi korskirken.

Jeg synes sykkelen er forferdelig vanskelig å styre og spør Jon om han kan se noe på hjulet. ”herregud du har drokke ei heile flaska vin på tomme mage. takka faen for at du har styringsproblemer, du e’ full mann!” Jeg innser at han har rett, men demper ikke farten.

I Hans Holmboesgate finner jeg i all hast frem to flasker vin. Det blir desverre den gode og dyre sorten siden jeg ikke har annet for hånden. Vel ute igjen får vi et transportproblem. Vi sprang selvfølgelig ifra sekkene våre og jeg har ikke noen plastikkposer for hånden. Løsningen blir sykkelkurven og et hyssingsnøste fra kjøkkenet. Vinen blir bunnet fast og vi starter på tilbakeveien. Det går i fortauskanter og brostein og jeg er sjeleglad for at det ikke er champagne vi frakter selv om lagringsvinen min neppe har godt av å bli ristet slik den heller.

Svetten siler når vi når Øvregaten igjen og jentene er nå drittlei av å vente på maten. Vi øser derfor i all hast opp på tallerkenene og serverer vin i store glass.

Kvelden blir veldig bra, vi får skryt for mat og Manon er enig i at chili skal være sterk men ikke skarp. Jentene har mer vin på lur og vi prater om ting jeg ikke lenger husker mens vi utover natten småspiser av restene i gryta. Det er chilli nok der til fire bordsetninger til.

Mari snakker om Bordieu. ”Alle snakker om Bordieu her i Bergen” tenker jeg, ”Må få lest noe av ham. Kanskje det finnes en kortugave? ” Det blir seint før vi kommer oss hjem. Det er blitt morgen.
Vi går over fisketorget og ser torghandlerene rigger i stand benker og bord.
Noen tidlige bergensere er oppe for å gå på jobb.

Vel hjemme setter jeg på raindogs, setter meg i en stol med beina på bordet og nyter studentlivet mens huset og byen våkner til liv.

Share

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.