Tre timers søvn sammenlagt, marerittaktige drømmer og liten frøken antageligvis med det samme. Hun sov ihvertfall ikke skikkelig før jeg tok henne inn i vår seng kl 0500.
Så X-men sammen med J. i går. Akkurat det jeg trengte, men elementer fra filmen blandes med elementer fra virkeligheten til ubehagelige drømmer jeg flyter inn og ut av.
Jeg er på en slagmark. Det regner ild, det er eksplosjoner rundt meg. I røyken ser jeg noe komme mot meg. Jeg klarer ikke å se hva det er, men jeg aner at det ikke er noe bra. Folk jeg kjenner ligger rundt om kring meg, jeg ser blod og avrevne kroppsdeler. Jeg oppdager at jeg kan stoppe blodet ved å ta på dem, jeg klarer å sette kropsdeler på plass og glatte over kuttflaten med hånden. Jeg er en healer! Det mørke i røyken kommer nærmere. Jeg klarer ikke å reparere alle. Jeg må velge mellom vennene mine. Hvem skal heales hvem må forlates.. Jeg kikker rundt meg, det er så mange…
Jeg våkner og hører frøken Una grine.
I hele mitt yrkesaktive liv har jeg aldri forstått så godt som nå hvorfor folk plutselig sykemelder seg. Ære være legestanden som på ett eller annet nivå klarer å diagnostisere disse difuse følelsene.
Lyspunktet er at det er lønningsdag i dag. Enda en måned utholdt.