Spindoktors? jeg vet ikke. Historien om de unge mennene som får et skrudd forhold til livet generelt, og liv spesielt, når staten på vegne av deg og meg sender dem til Afghanistan for å krige for freden og kvinnene, har de siste to dagene nesten umerkelig blitt endret til en diskusjon om bruk av norrøne symboler.
Bruken av disse har en lang tradisjon i det norske forsvaret, og norsk offentlighet forøvrig. Når flertallet av norsk offentlighet velger å se på Nazistenes bruk av de samme symbolene som en parantes i historien, så har de vel grei dekning for det.
Åsatrusamfunnet Bivrost er også ute og forsøker ikke bare å ta symbolene tilbake, men også å resirkulere dem som symboler på antirasisme,anti-homofobi, likestilling og likeverd. Ære være dem for dette, men det er lov å legge til et lite «lykke til» tror jeg. Jeg har vanskelig for å tro at birkebeinerne ofret homofiles rettigheter en tanke når de skar runer på skjold og sverd.
Uansett, jeg syns det er påfallende at man ikke lenger snakker om soldatenes oppførsel og uttalelser.Er de uttalelsene vi har sett er et utrykk for kampånd, lagånd, eller er et tegn på psykiske skader?
Fra vår nære fortid vet vi hvilke omfattende psykiske problemer gutta på skauen, Max Manus, for ikke å glemme krigsseilerne, slet med resten av livet.
I en krig som varte i 5 år! En krig der vi selv var okkupert og hvor soldatene hadde relativ massiv støtte i sin egen befolkning.
Norge har vært okkupant i Afghanistan, et fjernt land i en annen verdensdel, i seks år nå og ingenting tyder på at vi trekker oss ut med det første.
Hvor mange ungdommer på alle sider i denne konflikten kommer til å være mentalt skadet for livet?
Når man løfter våpenet sitt i været og roper på norønne guder og sprer tomhylser på falne kameraters grav, burde det ikke ringe noen bjeller?
I Danmark kjenner vi til krigsveteraner som flytter ut i skogen og lever som eremitter når de kommer hjem. De bruker all sin soldattrening for å unngå å treffe folk. De lever av jakt og bær. Det danske forsvaret regner med at 2-3000 eks-soldater trenger hjelp og behandling for psykiske etterskader av krigen de har vært med på.
Dersom den norske statens veteraner skulle rømme til fjells ved ankomst Gardermoen, ikle seg skinnfeller og kalle seg birkebeinere. Hva mener Norges forsvarspolitiske ledelse essensen av problemet er? Vikingromantikken eller det irrasjonelle i denne oppførselen?
Når norske ungdommer står i Afghanistan og roper «til Valhall til Valhall!» er problemet bruken av begrepet Valhal eller handlingen? Hadde det vært bedre om de stod og sang rosenborgsangen?
Jeg tror vridningen over til en diskusjon om bruk av symboler er en ønsket og styrt vridning. Vi ønsker ikke en debatt om hva som skjer med hodene til dem Norge sender i krig. Dette ville nemlig føre til en diskusjon om hvilket tilbud staten gir de hjemvendte soldatene.