grønsj 1992 Del 32 «man er ikke trygg…»

Share

Det var uken før jeg skulle reise. Jeg var innom hos Asgeir for å hente julepresangen min. Han hadde faktisk tatt seg bryet med å pakke den inn. Ikke i julepapir med nisser og snødekte graner, men likevel. Han hadde gjort seg umake. Det betyde nesten mer for meg enn selve presangen.

Jeg sto med pakken i hånden.

”Stilig” sa jeg. ”Ikke noe dyrt håper jeg, for du får ikke noe dyre greier av meg”

”neida, du får ei bog eg fant på antikvariatet. Har du forresten fått med deg at Bang skal ha opphørssalg?”

Så skulle endelig Bang gi seg. Det var ikke tilfeldig at Bang ble nevnt i samme åndedrag som Noregers antikvariat. Forskjellen på dem var ofte bare av det formelle slaget. Bokhandler Bang var en bokhandel og hadde innimellom nye bøker. Noreger hadde stort sett bare gamle bøker, men deres respektive kataloglister var i stor grad sammenfallende. Jeg var sikker på at Bang hadde fortsatt bare på trass. Mannen måtte være over 80, men drev fremdeles bokhandel i Olavskleiva.

Jeg hadde gjort det til en liten sport å forsøke å finne bøkene jeg trengte hos Bang. Overraskende ofte hadde han det jeg lette etter, og selv om butikken så ut som et takras for ikke å si som et rasfarlig sted så fant han alltid frem. Bøkene var stablet oppå hverandre og boktårnene var støttet opp av andre boktårn. Et sted midt i butikken gikk det en vindeltrapp oppover, men den var mer eller mindre dekket av bøker.

Prismessig kom du alltid bra utav det hos Bang dersom du fant boka du var ute etter. Bøkene hans fikk pris den dagen de ble lagt ut for salg. Fant du en bok fra 1976 så var den priset i 1975-kroner.Bang var den eneste om ville hjelpe da min arvede fyllepen hadde fått seg en uopprettelig skade for noen år siden.

Bang visste om en kar i Tyskland som reparerte slike ting. Tre uker etter kom fyllepennen min tilbake med ny splitt i rent gull. Prisen var 138 kroner arbeid og porto inkludert. Bang var en fin mann men nå skulle han legge ned.

Alt for mye forandret seg mens jeg var borte

– Tror du Stavanger kommer til å forsvinne helt om noen år?

Asgeir så tvilende ut.

– næh, Stavanger blir værende, men husk Garborg: «man er ikke trygg for noe som er vakkert i Stavanger»

Neste gang jeg kom hjem var vel hele byen nedlagt.

Morgenen etter var jeg på jobb på ferjene. Skipperen hadde vært om bord i en time allerede når jeg mønstret på kl 0500 så styrehuset var varmt og godt. Utenfor var det noen minusgrader. De første turene pratet vi ikke så mye. Når du har jobbet sammen med en skipper noen ganger så lærer du hvordan han vil ha deg plassert når du tar tampen, hvordan han vil ha styrehuset. Hvordan han bruker motorene for å gå fra kai, hvilke rutiner han har på vedlikehold og vask. Det er stor forskjell.

Noen vil at jeg skal forsikre meg om at alle passasjerer har satt seg eller i hvert fall ikke står i fare for å ramle når skipperen slår bakk, andre igjen følger med i speilet og slår bakk idet siste passasjer har begge beina om bord. Følger du ikke med da så risikerer du å stå igjen på kaien. Noen går på fullt turtall til rett før landkjenning og slår revers rett før det går galt, for så å gli inn til kaikanten på sine egne dønninger. Andre går på sakte inn mot kaien og tar en ekstra liten sving for å ”legge av sjøen”.

For noen var passasjerenes komfort viktigere enn rutetabellen. For andre ikke. Folk på øyane påsto de kunne se på måten båten kom inn fjorden hvem som var om bord. Utover morgenen tok praten seg litt opp.

– Når seiler du nordover igjen?

– En gang i slutten av uken. Første forelesning er mandag, Siste jobbedag er onsdag.

– Noen fridager før alvoret begynner igjen?

– Jupp, og så er det lønningsdag på tirsdag. Tenkte meg en tur på byen onsdag kveld.

– Var det filosofi du studerte? Skal du bli en sånn som går med nesen i sky og tenker?

– Nei, jeg tok ex-phil. Forberedende prøve. Det er noe alle må ha tatt før de kan studere noe annet.

– Skal du gjøre det dette året også?

– Nei, det skal jeg ikke… ex phil er vare et halvårsstudium. Det blir geografi neste år.

Der stoppet det litt opp for meg. Siden andre gym hadde målet mitt med å dra til Bergen vært å studere historie, og senere muligens Arkeologi eller sosialantropologi. Jeg hadde nok vært inspirert av Heyerdahl, «Indiana Jones» og programmer om pyramidene i Egypt.

Ragnar Thorseth sine turer med Saga Siglar, vikinghistorie, middelalder. Det var dette som var meg. Neste år ble det geografi. Hva søren hadde jeg tenkt på? Hadde jeg vært full hele året? Pokker som jeg angret på det valget. Ja ja, det gikk an å følge historieforelesingene og ta eksamen senere…

Share

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.