i dag fikk jeg en telefon fra en tidligere arbeidskammerat. Hun jobbet nå i et rekrutteringsbyrå, og hadde umiddelbart tenkt på meg når hun fikk inn et oppdrag i morges. Tre telefonsamtaler senere har jeg i praksis et jobbtilbud på hånden. Jeg skal ha en formell prat med det aktuelle firmaet, men de var i alle tilfeller interessert i å ansette meg i en eller annen possisjon.
Her burde jeg antageligvis komme med et stort YAY!, men gjør det egentlig ikke. Jeg har nemlig (som nevnt tidligere) en annen jobb på hånden. Der venter vi bare på en formell godkjenning i et departement, og en sikkerhetsklarering. Ingenting av dette skal i praksis være noe problem.
Etter alle målekriterier må jeg altså nå velge mellom to jobber. Spørsmålet blir da: Hva pokker skal jeg basere valgene mine på?
Den ene jobben gir 100 000 – 150 000 mer i året enn den andre.
Frynsegoder:
Den ene er statlig, med det fraværet av direkte frynsegoder, men gylne pensjons, permisjons og etterutdanningsgoder det innebærer. Den andre er privatsektor med alt det innebærer av ordninger, godtgjørelser og sosiale happeninger.
Moral og etikk:
Den ene går ut på å lære opp nødetater og andre hvordan man best mulig skal ivareta alt som brenner, eksploderer eller blør. Altså en meget meningsfull jobb.
Den andre går ut på å bidra ved salg og levereanser av et bestemt dataprogram til bedrifter. Altså ganske meningsløst i den store sammenhengen.
Arbeidstid:
Den ene jobben er 08-16 og kompensert for overtid, reiser, utkallinger og nattevakter.
Den andre vil jeg anta er 24/7/365 uten så alt for mye kompensasjon utenom overtidsbetaling når jeg fysisk er på jobb.
Faglige utfordringer og bonuser:
Datajobben tar utgangspunkt i et eneste dataprogram (applikasjon) som kommer i ny versjon ca hvert halvannet år. Utfordringene består i å tilpasse dette til ulike bedrifter og deres måte å jobbe på. Det dreier seg stort sett om firma i vårt eget distrikt, og kursing blir gitt når det kommer ny versjon.
Den andre jobben består av regulære kurs med ulike innhold rettet mot nødetater og bedrifter som steller med de tre B-ene (brann, bang og blod) men går i tilegg ut på å skreddersy opplegg ut fra ulike behov hos bedrifter som ikke nødvendigvis kommer inn under de tre B-ene. Beredskapsplanlegging, brannøvelser befaringer f.eks. Store katastrofeøvelser i inn og utland er ofte besøkt. De har også et «stort men sørgelig ubrukt» budsjett for etter og videreutdanning.
Jeg må delta ved reelle nødsituasjoner av et vist omfang i mitt distrikt. Desuten så vil det bli det naturlig for (og til en viss grad ventet av ) meg å delta på store reelle nødsituasjoner i utlandet i perioder.
Så, slik ligger det ann… og jeg sliter..
Jeg vet penger ikke er alt, men det er jammen ta meg ikke så lite heller. Så er det dette med min psykiske helssetilstand. Er det best for meg å jobbe med døde enere og nuller og unngå de psykiske påkjenningene som en reel nødsituasjon vil innebære, eller er det viktigere for meg å overtid ha en meningsfull jobb?
shiiiit!
Jeg gikk for mening > penger og har bare angret sånn cirka i et nanosekund hver lønningsdag. Og da går det ganske umiddelbart over. Gleder meg til å gå på jobb hver morgen. Dét kan det ikke settes noen pris på. Men jeg har ikke yngel, noe som antagelig gjør dette spørsmålet langt enklere for meg.
sånn jeg forstår det er datajobben by far best betalt; og blodjobben by far mest givende.. jess?
i såfall kan man begyne å spekulere i om du faktisk har godt av å ha en tidtrøytejobb med nuller og enere, det kan slite hardt på psyken å jobbe mye med meningsløse ting og dermed føle seg meningsløs… Men du kan da kanskje kjøpe deg den fritiden du trenger til å takle nettopp det..
På den annen side; det er ingenting som kan kverke en depresjon så grundig som følelsen av å ha betydd noe, gjort en virkelig forskjell.. Men med syke arbeidstider og mengder så blir selv det en påkjenning..
Jeg hjalp vel kanskje ikke så mye her gjorde jeg vel.
Vel, jeg kan sende en god klem i allefall! *klemmmemmemememe*
Det er kanskje ikkje så veldig mykje hjelp i dette, men: Sånn heilt personleg, så er erfaringa mi at dei frivillege jobbane eg har hatt, det vil seie bar/kaféjobbing for studentstader storparten av dei siste fem åra, har eg alltid satt stor pris på, sjølv om eg har jobba gratis heile tida. Dei betalte jobbane eg har hatt, på den andre sida, har eg aldri likt, fordi den einaste grunnen til at eg har hatt dei jobbane var fordi eg trengte pengene. Botnlinja for min del er altså at trivsel tel mykje meir enn løn. Men, som aforambivalent seier, du er nok i ein situasjon kor penger må prioriterast meir enn det dei må for min del. Med andre ord, ikkje høyr på meg.
seconded.
Når jeg bodde i Bergen, og tilfeldivis lørvet rundt på samme sted som happydeath, hadde jeg også en annen jobb, på en kafé. Jeg kunne gå rett fra jobb på det stedet, til den frivillige jobben – og det føltes som om jeg hadde fri. Det andre var bare jobb, penger.
Samtidig vet jeg ikke helt om jeg hadde sagt nei til 150k mer i året.