I går var jeg på Lillemyk sin presentasjon og lansering av SQL server 2005. Det var lagt opp til en faglig del og en mer løssluppen del med konsert, gratis mat, og gratis øl.
I likhet med de fleste som var der var det faktisk faglig interesse som trakk meg dit. Gratis konsert og øl er likevel en bonus da.
Fest-biten begynte med en mann fra Lillemyk som kastet slips og jakke (!) for å fortelle om hvor viktige og misforståtte vi IT-folk egentlig er. Hvor lite bedrifter og ansatte setter pris på oss.
Han dro den gamle leksa om at andre ansatte ser IT- folka sitte med beina på bordet eller sovende i stolen og ikke tenker over at vi stort sett jobber når andre ikke jobber, og at når vi har gjort en fremberagende jobb så er det ingen som merker det siden alle tar det som en selvfølge at systemer er oppe til enhver tid.
Han holdt på slik i en ti minutters tid, og fikk lang øredøvende applaus, plystring og hoiing. Festen var i gang.
Vi drakk øl. Veldig mange drakk cola Light. En del partnere av Lillemyk hadde stands som ble flittig besøkt. Det var konkurranser og give-aways. Sjokolade og karameller til alle.
Maten kom. Bandet gikk på scenen.
Bandet var The chairs Et band jeg har mange gode minner fra. Jeg frydet meg da jeg så de skulle spille. Chairs er skranglepop og gla-rock. Jeg liker Chairs.
Det gjorde ikke resten av nerdene. Ingen klappet mellom sangene utenom meg og to til. Ingen stod og hørte på konserten (Det er unødvendig å si at ingen «danset» eller poget heller…) Etter hvert kom det noen kommentarer fra vokalist Simon til publikum, men ingen tok poenget. Han sa noe om nørder og commondore 64. Ingen lo utenom oss tre som gadd høre hva han sa.
Etter syv-åtte sanger gikk de av scenen. Ingen la merke til det.
Da var det at en av de andre som faktisk hadde hørt på konserten sa:
«Det er sånn vi IT-folk får dårlig rykte. Snakk om å være en gjeng Nørder!»