I dag har jeg fått en tekstmelding og en telefon. tekstmeldingen var fra en av «mine» jenter på tidligere arbeidsted som lurte på om noen hadde invitert meg på julelunsjen førtkommende torsdag. Det hadde altså ingen. Selv om jeg har sagt opp så er jeg formelt bare sykemeldt og det ville jo kansje vært naturlig at jeg ble invitert, men dengang ei. Jeg ringte gammel sjef for å snakke om noe annet men ingen invitasjon ble fremsatt før jeg troskyldig spurte om det ikke skulle være julelunch i år også? Det skulle det selvfølgelig være og jeg kunne jo godt komme dersom jeg ville… Menyen i år ville forøvrig bestå av rundstykker og pepperkaker.
En halvtime senere ringer NY sjef. Han ville bare invitere meg til julelunch førstkommende torsdag. Den var egentlig for pensjonister og fast ansatte, men jeg var jo å regne som det siste selv om jeg formelt ikke hadde begynt ennå. De ville satt stor pris på om jeg ville komme. Menyen ville være ribbe, pinnekjøtt, kokt torsk og stort desertbord…
hmmmm… vanskelig…. hvilken skal jeg velge 😉
Haha. Definitivt eit teikn på ei god avgjerd.