Jeg liker sjøen. Jeg vil ha hytte ved sjøen. Hytte ved sjøen er hinsides fornuft dyrt. Det er perverse priser for små krypinn i vannkanten, og staten ved miljøverndepartementet har ytterligere skrudd prisene i været ved å være særdeles restriktive for nybygging i 100m beltet. Selv om familien etter de fleste målestokker ligger over gjennomsnittet på inntekt så er vi likevel ikke i nærheten av å kunne betjene et lån på halvannen mill. og mest sannsynlig enda mer, i tillegg til huslån, billån, studielån og alt det der.. Hytte i vannkanten har derfor vært en drøm som så ut til å forbli nettopp det.

Her om dagen myste jeg gjennom salgsoppgaver for fritidseiendommer og kom over en rønne av et sjøhus til en overkommelig pris. Dette er midt i blinken for oss. Det er en rønne, greit nok, men jeg er ikke helt ubrukelig med hammer og spiker, og vi er i utgangspunktet ikke noen luksusdyr. Vi kan godt ligge i soveposer i en rønne i et år og to vi mens vi fikser og ordner. Jeg slet likevel med hvordan jeg skulle legge dette frem for fruen. Bekymringen viste seg å være grunnløs. Selv om hun ikke akkurat hoppet opp og ned av entusiasme så avviste hun ikke tanken overhodet, og ville sågar bli med meg på befaring.

Jeg har nå fått prospekt fra selger, jeg har sendt en mail til kommunen med spørsmål om hvilke regler og reguleringer som vil treffe meg i bakhodet, og jeg har så smått begynt å tro på prosjektet for alvor.