For en tid tilbake kom det et oppslag om at bedriftshytten på sørlandet skulle selges som et ledd i generelle nedskjæringer. Hytten har formelt vært eid av bedriften, men utenom et lite ubetydelig tilskudd i året har all drift og vedlikehold blitt gjort av de ansatte. Hytten er opptatt omtrent hver helg. I sommerhalvåret er det stort sett folk der hele uken også.
Etter litt «forhandling» ble det bestemt at salget skulle utsettes til etter sommeren for ikke å ødelegge for dem som hadde planlagt ferie og slikt. Omtrent samtidig ble det, etter det jeg har blitt fortalt, bestemt at de ansatte skulle selge en hytte de har (og eier selv) på fjellet som er rimelig lite brukt, og legge pengene inn i et kjøp av hytten på sørlandet.
Dette var greit for bedriften, men de ville ha markedspris…
Vi snakker her en hytte helt ved sjøen, i ett av de mest attraktive områdene på sørlandet, med båtplass og det hele. Prisen vil bli enorm. At bedriften moralsk sett kun eier en tomt, siden hytten er driftet og vedlikeholdt i 30 år av de ansatte teller ingenting.
En gang hørte jeg at «det eneste som er verre enn kapitalisme på sitt verste er kapitalisme på sitt beste»
Word!