I en seng på hospitalet

Poden ble plassert hos mormor. I min verden er blodig diare hos 16mnd gamle barn ganske alvorlig, men på legevakten har de et mer rasjonelt forhold til slikt. Vi tilbrakte derfor noen timer i kø på legevakten, før vi kom i gjennom nåløyet. Legen lyttet, kikket på blodig bleie, kjente på magen og gjorde slikt som leger i villrede gjør. (kikker i halsen, ørene, på tungen…) Han lurte litt på om vi hadde spist mye GILDE-produkter….

Til slutt bestemte han seg for å lege henne inn. Jeg hadde egentlig ventet det. Med siste månedenes fokus på tarminfeksjoner, e-coli og slikt…

På barneavdelingen ble vi faktisk satt i isolat med strengt hygieneregime. Det var spritvask hver gang vi gikk inn og ut, og alle som var inne hos oss hadde smittefrakker og hansker. Det ble stukket og tappet blod, Frk. U likte ikke dette noe særlig, men da pappa fikk blodet og vont’en til å gå vekk etterpå var det lutter glede. Rundt kl 2200 sovnet hun på fanget til mamma, og siden barnelegen på bruket var opptatt med en litt vanskelig fødsel fikk vi legge henne i en seng og vente til dagen etter med flere undersøkelser. Fruen fortalte at sykepleierene hadde vært inne hver time hele natten for å sjekke at alt sto bra til. Det var litt irriterende for henne som ikke hadde sovet noe særlig på flere natter, men det var likevel veldig betryggende. Jeg måtte kjøre hjem alene. Det var ganske kjipe greier..

Dagen etter var barnelegen på besøk. Han hadde sett blodprøveresultatene fra kvelden før og han hadde sett på blodig bleie. Prøveresultatene for den siste var ennå ikke kommet, men ut i fra det han viste til nå så var det typisk tarminfeksjon. Akkurat hva basselusken het var han usikker på, men han var ganske sikker på at det ikke var e-coli. *lettet sukk* han likte likevel ikke blodprøven noe særlig.

Hun ville heller ennå ikke spise eller drikke, så de ville beholde henne der inntil videre. 

Kvelden før hadde jeg egentlig en avtale med jobben om at jeg skulle lage ferdig en rapport. Dette ble naturligvis ikke prioritert. Når jeg sier «naturligvis» så tenker jeg selvfølgelig på meg selv og resten av den sosialt tilpassede verden. Når jeg meddelte sjefer at Frk. U var på sykehus var spørsmålet: «Klarer du å gjøre rapporten ferdig i natt?». Jeg sa at jeg tvilte på det. Litt senere kom tekstmelding » Vi må ha rapporten til kl 1200 i morgen dersom det er mulig». Da vi satt med legen på tirsdags morgen kom tekstmelding igjen «Hvordan ligger du an? Går det bra med rapporten?» 

Jeg hadde så lyst til å be dem stappe hele rapporten langt opp der sola aldri skinner, men fruen fikk roet meg ned litt og jeg gikk på jobb mellom legevisittene for å gjøre den ferdig. Jeg er så ferdig med det firmaet…

Blodprøvene fra morgenen var finere en dem fra kvelden før, og det var tydelig at Frk. U var i bedre form . Hun lekte, lo og fleipet. Hun ville ennå ikke spise eller drikke, men sykepleierene mente at det kunne komme av at hun var på et «kjipt» sted. Vi fikk reise hjem med beskjed om at dersom hun ikke begynte å drikke ihvertfall så måtte vi komme tilbake. 

Vel hjemme fikk jeg i henne fersk loff med smør. (Det funket alltid på meg da jeg var liten) og etterpå litt appelsinjus med vann og sitronbrus oppi (enda et gammelt triks hjemmefra). Utover kvelden økte matlysten og etter sykepleierens instruks glemte vi alt  om «sunn og næringsrik kost» og bare ga henne det hun ville ha. Det ble taffelstics, ostepop, yoghurt, blåbærbiola, iskrem, mer loff med smør osv. 

Hun sovnet til vanlig tid. Mett og god.

I dag er hun sitt gamle, fjollete, koselige og rampete jeg. Hun spiser og drikker. Bleiene er fremdeles grønne og blaute, men det er færre og det er ikke så mye i hver. det betyr at hun beholder maten. Jeg har gått over på litt sunnere kost, og det later ikke til å være noe problem for henne. 

Siden sånne tarmbakterier er skumle greier og ganske smittsomt så må vi holde henne hjemme ut uken, og håndhygiene har fått en renesanse i heimen. Noe ikke minst poden har fått merke. Vi har nok vært litt slappe på det området. Det er en ting å vaske hender når vi har vært på dass, men hva med alle dørhåndtak vi tar i en hel dag? Og så hjem og lage middag… Jeg rydder noen leker i hagen, rydder litt i boden, gir katten mat… og så lager jeg kveldsmat til de små. Jeg er og har vært en graps, og selv om det ikke nødvendigvis er min feil at hun ble syk (det spises litt sand i løpet av en barnehagedag..) så fikk vi noe å tenke på.