Det er på tide med en oppklaring, forklaring, oppdatering.
De fleste har fått med seg at jeg ikke akkurat trives på jobben. Det har gått så langt at jeg har lovet meg selv at dersom jeg ikke har skaffet meg ny jobb innen jul så sier jeg opp samma f.
Dette selvpålagte presset har ført til en litt høyere desperasjon og ditto høyere frekvens på jobbsøknadene.
Jeg har desuten ringt litt rundt til gamle kontakter for å høre om de viste om noe. Det ble napp hos min gamle sjef. Han kunne fotelle at fimaet hans var i ferd med å se seg om etter nye folk. Ingenting var gått ut i avisene ennå, men jeg fikk mailadresen til en kontaktperson, sende avgårde en CV og et lite brev.
Dette skjedde kl 2200 en torsdag kveld. kl 0830 fredag morgen fikk jeg telefon og intervjuavtale. Jeg tolket dette som at jeg var skikkelig HOT på markedet, og tok, som jeg også skrev her, gledene på forskudd.
Jeg møtte til intervju etter arbeidstid noen dager etter, og følte det var kontakt. Jeg ble til og med fortalt at «Vi får forhandle betingelser neste gang vi kaller deg inn..»
Jeg så lyst på sakene.
Dette er nå snart tre uker siden og jeg har ikke hørt en dritt. Dette tar jeg som et dårlig tegn. Det er litt bittert, for det var et spennede firma med mye bra ting på gang og noen spennende kunder.
Ja ja, sånn er livet..