Dugnad i velforeningen i boligfeltet i helgen. Jeg hadde ansvar for lekeplasser og rebusløpet for barna. Begge deler greit gjennomført. Fikk skryt for rebusløpet mitt.
I morgen er det hjemmepappadag. Begynner å innse hvor priviligert jeg egentlig er som har fått til det å kunne være hjemme med henne to dager i uken.
Gruer meg og gleder meg til SF-øvelsen på onsdag/torsdag. Det skal bli greit å få det formelle i orden og å få vite litt mer om hva vervet innebærer, men jeg gruer meg litt til å møte resten av avdelingen. Tenk om de mener SF-ledelsen har gjort et elendig valg? Føler noen seg forbigått eller kanskje de ler bak ryggen min fordi jeg ikke fabrikerte noen grunner til å si nei. Jeg fatter ikke hvorfor noen av de mer erfarne folkene er blitt spurt. Eller kanskje er det det?
Hva er det i så fall de vet som jeg ikke vet?
Jeg har tatt masse verv og greier tidligere, men da har jeg stort sett jaktet på noe jeg ville ha. Elelr i det minste vist hva jeg gikk til.
Denne gang er jeg blitt «tilbudt» noe jeg ikke helt vet hva er. Det er faktisk ganske stor forskjell…
Men: Jeg har det tross alt greit nok i livet mitt. Det er ikke mye som skjer som ikke kan løses med hjemmelaget pizza, øl, en god bok og i verste fall skotsk malt.
En god venn av meg har gått på en skilsmisse og holder på å fordele barn, penger og eiendeler. Vi hadde ham og ungene på besøk i går.
Nå har han blitt permitert på jobb også. Når det først regner, så høljer det..
så: Det kunne vært værre. Jeg kunne ha jobbet i SAS Braastans.