Selv om påskefjellklisjeen er avslørt som netopp dette er det likevel med en følelse av å være mislykket at jeg har benket meg foran enda en bypåske. I Josdal ligger en hytte ubrukt. Første påsken siden 1960 at ingen har anledning til å fyre i jøtul mod. 1940 med påskriften «Eg grev ned min eld, sent om kveld når dagen er slut. Gud gje min eld alder slokna ut».
Jeg skulle så gjerne ha delt gleden over hyttepåske med mine to små.
Siden jul hadde vil fått beskjed om at Pappa skulle bruke den i år. Han hadde «noen» han skulle ha med seg opp. Da det nå har vist seg at «noen» har fått nok av/gått lei av/gjennomskuet ham, så blir det ikke til at han reiser likevel. Dette fikk vi vite i går, da jeg ringte for å høre om ikke han skulle ha parkeringsoblaten til parkeringsplassen der oppe.
…Og fruen har alltid hatt en tendens til å hogge planenen sine i stein slik at når hun har planlagt bypåske så blir det bypåske.
Det blir ikke kortspill med NRK på radioen. Det blir ikke soloppgang over Måkeknuten. Onkel Arnolds ekte amerikanske Stetson får henge i fred over kikkertene i hjørnet. «Hjemmets» påskenummer fra 1981 (med Haakon og Märtha i bunad på leikarring-samling) blir liggende urørt under benken. Ingen vil prøvesmake Herr Eiks plomme-portvin for å fastslå at den fremdelses er udrikkelig og ikke blir bedre med lagring.
…men jeg har dusj, 50 tv-kanaler, vannklosett kaffetrakter, mikrobølgeovn og varme i badegulvet.
*sukk*
Fin påske-post! Lo av fruens stein-hoggede planer og royal leikaring. Og litt av fars avbrutte romanse.
Kanskje forgylles fordums påsker litt av uoppnåeligheten?
Bypåske har sine fortrinn, den også!
God påske
fra bittelille Høyanger