Lørdags formiddag ble ikke helt slik som ønsket og forventet. Etter en sen frokost ble poden satt foran Disney-channel, prinsessen lagt for å ta formiddagsluren og fruen og meg rigget oss til med lørdagens avisbunke. Det var fred i heimen.
Etter en halvtimes tid var fruen kommet til stillingsannonsene i Stavanger aftenblad.
«Jeg ser at dere skal ha flere folk i IT-avdelingen deres.» Sier hun
«hæh!?» sa jeg.
«Det står her at dere søker etter applikasjonsansvarlig.»
«HÆH!!? Det er jo min jobb, eller i hvert fall halve stilingen min!»
«Det står her. Se selv.» sier hun
Jeg leser, og kjenner hvordan sinne, tristhet, og motløshet river i hodet mitt. Det er ganske riktig 50 % av min egen jobb som er lyst ut.
Etter dette var helgen i prinsippet ødelagt. Jeg hadde egentlig gitt beskjed om at jeg skulle jobbe overtid søndag kveld, men av åpenbare årsaker så utgikk dette med høye kneløft og trompetfanfarer.
Mandag morgen går jeg inn til min sjef og lukker døren. Dette er litt komplisert, men han som jeg formelt rapporterer til er ikke han som er ansvarlig for denne idiotien, så meg og han er egentlig på god fot med hverandre. (Av ulike årsaker rapporterer jeg til Økonomisjef og ikke til IT-sjef.)
Jeg spør direkte hvilke planer som finnes for meg. Samtidig gir jeg han klar beskjed om at nå setter jeg foten ned for ytterligere trakasering. Siden det ble leid inn konsulenter utenifra har IT-avdelingen fått høre både at vi ikke har IT-kompetanse og jeg har fått høre at jeg ikke har kompetanse på applikasjonen jeg har vært med å implementere, utvikle og drifte i snart tre år. Vi blir systematisk ikke informert og holdt utenfor beslutninger som tas. Andre ansatte ler av disse folkene, for de vet at vi både er kompetente i jobben vår og alltid leverer varene. For oss som står i skuddlinjen er det ikke like enkelt å le.
Vi har en lang og god prat og han legger frem to scenarioer for meg som begge ser ganske OK ut. Jeg får noen dager på meg til å tenke og så skal vi ha en ny prat.
Det ene scenariet innebærer at jeg tar steget ifra å være IT-mann til å bli noe i nærheten av økonom.
Det er skremmende, men akkurat nå mest fristende i all sin ironi.
Meg som økonom. Gudene må være gale.
Hva går det andre scenarioet ut på?
Og folk som jobber med tilbakeholding av informasjon og i samme
vending kaller dere inkompetente for jobben er bare …patetiske.
Man blir jo automatisk satt i en inkompetent stilling om man ikke
oppdateres på det som blir gjort, selv om man var overkompetent
fra før av…
så bra at det ser ut til å snu seg til det beste, jeg skjønner godt at helgen blir punktert når man kan lese om sin egen stilling i en offentlig avis…
alt godt fra bergens navle.
Det andre scenariet går vel strengt tatt ut på at vi blir enige om at jeg ikke lenger er med på å leke stolleken og får noe tid på å områ meg i markedet før vi blir enige om betingelsene rundt det at jeg sier opp.
Grunnen til at det virker OK er at jeg kan strekke strikken for når jeg faktisk sier opp ganske langt siden det ikke akkurat er fare for at vi får færre arbeidsoppgaver på avdelingen.
Lykke til. Håper det ordner seg og at det som blir nytt, hva det nå måtte være, blir spennende.
For en utrolig kjip måte å starte helgen på, forøvrig.