Panurgus

Det skal ikke så mye til for å hisse meg opp. Ganske rart siden jeg er en så rolig og avbalansert menn, egentlig, innerst inne.

Nå er det idrettslaget til poden som fremkaller håravfall og sure oppstøt hos meg. De skal på turnering i en liten by sørpå og organiseringen ville fått snipp og snapp til å fremstå som pedantiske byråkrater i sammenligning.

To dager før de reiser vet man ikke hvor mange spillere som blir med. Vi vet ikke hvor mange foreldre som blir med. Vi vet ikke hvordan vi skal ordne med mat og slikt. Transporten både ned dit og rundt mellom spillestedene er helt i det blå og nå  i dag får jeg vite at den som er ansvarlig for spillernes ve og vel der nede er meg…

I henhold til klubbens egne retningslinjer skal jeg ha en politiattest før jeg får lov til å ha slikt ansvar. Det har jeg altså ikke og vi klarer ikke å skaffe den på to dager heller.

Jeg ringer formannen i klubben og øser av meg litt frustrasjon. Han sier:

-       Det med attesten skal du ikke ta så tungt. Vi har ikke vært så flinke til å kontrollere det tidligere heller så…

OK, Jeg føler meg IKKE roligere nå!

Og jeg vet jo ingenting om guttene jeg skal ha ansvaret for. Sykdommer, allergier, fobier… nada!

Og dersom jeg setter ned foten og sier at dette kan jeg ikke gå god for så blir det ikke noen turnering på guttene og hvem kommer da til å få skulden!?

Det er høst. Jeg jobber noen timer hver dag for 3Deksperten, og inimellom skriver jeg i en oransje bok ting jeg kommer på som jeg må ta opp med karen fra forige post. Jeg har vært en tur på hospitalet, en tur i ryfylke og en tur i Danmark.

Høsten har alltid vært min favorittårstid. Epler, plommer, fyr på peisen og storm ute. I ryfylke nappet jeg med meg tre sekker med selvhogget ved fra i vår. Det gir peiskosen en ekstra dimensjon på en måte.

Så var min karriere i Canon over. Forrige fredag var min siste dag der, og dagen ble brukt til å pakke ned alt som var verd å ta vare på etter neste tre år.

JEg fikk med  meg en liten gylden paraply, så jeg er ikke umiddelbart engstelig for min nye status som arbeidsledig. I alle tilfellers skyld gikk jeg og klippet håret på lørdag. Så er ihvertfall den delen ivaretatt.

I dag har jeg hatt et spennende møte med en kul kar. Ikke det at han har noen jobb til meg, ikke i første omgang ihvertfall, men han er eier og daglig leder av SHIT, og har hatt noen utfordringer med driften i det siste. Jeg har tilbudt ham å hjelpe med det jeg kan. Regnskap, organisering, varehandel, lager og logistikk. Jeg liker å påstå at jeg kan organisasjoner, så nå har jeg en mulighet til å bevise det for meg selv og verden.

Han har en del andre spennende folk på laget sitt også, folk som i likhet med meg har tatt kontakt for å se om vi kan bidra i å gjøre butikken hans lønnsom.

Her er en av videoene hans…

Ikke akkurat Stein Erik Hagen nei. Muligens er det derfor han ikke har helt styr på inntjeningen, men nå har han innsett det også, og vil forhåpentligvis få mer tid til å være sin egen merkevarebygger i stedet for å stange hodet mot regnskapstekniske spisfindigheter og logistiske utfordringer.