Grønsj 1991 – En bergensk Cicerone

Share

Dette er en slags repost. I perioden 2003-2005 skrev jeg en haug med slike "grønsj" på bloggetjenesten "livejournal". Mange har jeg postet her på panurgus, men noen har fristet en utrygg tilværelse på ulike minnepinner her og der. Jeg forsøker nå fremover å finne dem igjen, renskrive dem og poste dem

Stoffa går målbevist opp på Engen, forbi DNS og ned på torgalmenningen. Jeg må nesten småspringe ved siden av ham. Midt på Torgalmenningen bråstopper han.  «I fra dette punktet kan du se essensen av byen Bergen» sier han.

Jeg snur meg litt rundt og ser Fløyen, og ved å bevege meg noen meter til sidene kan jeg se både Ulrikken og universitetsområdet.

– Kan du se det? Spør stoffa konspiratorisk

– Jo da- sier jeg

– Fløyen, Ulrikken, Universitetet, Lille Lungegårdsvann. Jeg ser det-

– nix!- sier Stoffa

De greiene der er bare pynt. Du får en sjanse til.

– øh, Butikkene. Tinghuset, fisketorget?

Stoffa kikker triumferende på meg.

– Du er inne på det, men er likevel ikke helt i blinken. Du må se hva som er her, og hva som ikke er her. Du står på det mest sentrale stedet i hele Hordaland. Hva ser du? Hva ser du ikke?

Jeg gadd ikke være med på leken hans mer og trakk på skuldrene.

– Se der borte!- han pekte på et av varehusene.

– Kikk oppover søylen på hjørnet. Hva står på toppen?

– ..en statue..? sa jeg.

– Nettopp! En statue. De to høyeste punktene i Bergen sentrum, utenom rådhuset som er en historie for seg, er statuer. Vet du hvem?

– Tja, fyren ved Lungegårdsvannet er vel Christian Michelsen, men hvem den andre der er vet jeg ikke

– Det er Merkur, handelens gud- sier Stoffa og drar frem et skjevt smil.

– I Bergen er det dette alt handler om. Handel. På Torgalmenningen ser du business og du ser handelens gud. I andre byer av en viss størrelse er byens handelssentrum oftest dominert av enten et politisk knutepunkt som et rådhus eller et religiøst knutepunkt, som en kirke. Til nød et kulturelt knutepunkt som et teater eller en opera. I Bergen ligger politikken, kulturen og religionen et stykke utenfor. Her er bare handel-

Jeg begynte å forstå.

– og Sjøfartsmonumentet har fått en sentral plass midt i handelen sa jeg.

– Flink gutt. ‘Vår ære og vår makt har det hvite hvite segl oss brakt’. Det var Bjørnson som sa det, men det var bergenseren Grieg som fylte det med mening.

– Du er klar for andre leksjon. Har du penger med deg?

Vi rusler ned mot fisketorget og utover bryggen. Rett utenfor et av bryggehusene stanser han igjen.

– Her liger enda et bevis på hvor mye handel betyr for bergenserne. I denne gården ligger en pub som er eldre enn huset den ligger i, men som likevel ikke har ligget noen andre steder.

– Jeg tenker en stund på hva han nettopp hadde sagt, og ristet på hodet.

– Hva mener du?

Stoffa koste seg.

– Bryggen tracteursted er etter eget sigende innehaver av Norges eldste skjenkebevilling. De påstår den kan spores tilbake til sen middelalder. Den er eldre enn bygningen, for bygningen har brent ned flere ganger siden middelalderen. Grunnen til at Bryggen likevel regnes som autentisk middelalderbebyggelse er at den er blitt bygget opp kliss likt hver eneste gang

– jaha, og hvorfor gjør de det? Det ante meg at Stoffa gjerne ville briljere med svaret, så jeg lot ham få gleden.

– Fordi, at da slipper de å bruke tid og penger på eiendomsjuss og slikt.

Ryktene sier at strilene begynte å hogge skog med en gang de så røyk fra Bergen i horisonten. Eierne sparer tid og penger. Håndverkerne fra strilelandet kan starte oppbyggingen og kjøpmannen butikken nærmest før ruinene er kalde. La oss gå og smake ølet på landets eldste pub. Du spanderer første runde

Ølet var godt, selv om det var Hansa. Jeg hadde etter hvert lært meg å like den bitre smaken, men hadde ennå ikke vendt meg til de sure oppstøtene som Hansaølet ga meg. Ingen andre øl hadde til nå gitt denne bivirkningen. Likevel, en onkel av meg pleide å si at så lenge virkningen var god så var det et fett med bivirkningene.

Etter traktøren gikk vi videre utover bryggen. Stoffa pekte og fortalte. Vi ruslet oppover mot Sandviken. Stoffa pekte ut huset til landets siste bøddel. Han gjorde et poeng av at Strangehagen, rett oppfor der jeg bodde, var rettersted i gamle dager og han fabulerte om hvordan bøddelen kom roende over vågen i alles påsyn. Jeg så det for meg.

Vi gikk opp mot Skansen og han pekte ut bydeler og viktige bygninger og steder. Vi ruslet litt rundt om kring i gatene og havnet til slutt nede i Vågsbunnen igjen. Stoffa pekte ut en kafé som lå oppe i etasjene på et hjørnebygg.

”Kafé Noreg” sier han. ”Ikke byens beste, ikke byens eldste, og definitivt ikke byens mest populære kafé . Men vis du vil fem og tyve år tilbake i tid så er det stedet.”

Jeg kikket opp på vinduene og bestemte meg for å besøke ”Noreg” om ikke så lenge.

Vi to gikk i stedet over torgalmenningen, sto en stund utenfor den gamle telefonkiosken utenfor Hotell Norge, og bestemte oss for å spise biff på Wesselstuen. Mens vi ventet på biffen og nøt dagens tredje pils måtte jeg spørre Stoffa hvorfor han mente at jeg trengte en rundtur i Bergen.

”Jeg ville vise at Bergen er så mye mer enn campus. Bergen vil enten vi vil eller ikke bli en del av livet vårt. Kjenner du Bergen kjenner du en del av deg selv. Selv om du flytter her ifra om noen år vil Bergen for alltid være studiebyen din og en del av personligheten din.

Vi blir formet av miljøet vi vokser opp i, og om du regner deg for voksen fordi du har flyttet hjemmefra så har du overraskelser i vente. Bergen er din andre hjemby nå. Bergen er der du drakk deg full oftere enn du har gjort både før og etter. Der du hadde dine beste konsertopplevelser. Der du pulte oftest. Du vil aldri modnes så mye som de neste fem til seks årene og det er år du tilbringer i Bergen. Bergen blir som Ole Paus har sagt det ‘en tilstand i din sjel’.

Vi vil tenke på Bergen hver gang vi ser Tusberg på TV og hver gang vi hører ‘nystemten’ Jeg antar at vi om noen år vil se tilbake og lengte etter regnet.

Cicerone, turistomviser (også om en som tilfeldig opptrer som omviser). Ordet er egentlig den italienske form for Ciceros navn brukt spøkefullt med henblikk på omvisernes veltalenhet. Brukes også som tittel på reisehåndbok eller verk som gir veiledning for besøk i museer o.l. (Store Norske Leksikon)

 

Share

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.